Det handler ikke om hvorfor de skal ha kunstfag i skolen, men hvordan!
Fellesrådet for kunstfagene i skolen ser på Kunnskapsminister Solhjells utspill på SVs landsmøte om kreativitet inn i skolen som en utstrakt hånd og som en anerkjennelse av alle de ulike kunstfagenes kvaliteter.
Dette utspillet kom etter at Kunnskapsministeren, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og FKS i februar var i London for å se nærmere på den revolusjonerende satsingen de har gjort med kunstfagene i utdanningen. Vi møtte blant annet professor Anne Bamford, forfatteren av ”The Wow Factor” - en undersøkelse i regi av UNESCO om læring i og gjennom kunstfag. Paul Roberts strategen bak ”Find your talent” og ”Creative Partnership”. Vi besøkte også Islington School, som er med i programmet “Creative Partnership”. Der hadde vi et konstruktivt møte med både elever og lærer som viste oss hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
FKS ser på dette initiativet som en kvalitetssikring av LK06, den generelle delen av læreplanverket, Læringsplakaten samt Opplæringsloven §1-2
Dette er også et positivt innspill i skoledebatten. Noen av de sentrale utfordringene skolen har i dag er hvordan kvalitetssikre en tilpasset opplæring for alle elever. Her kan alle kunstfagene være med å bidra, da de hver især har ulike kvaliteter knyttet til egen teori, metode og praksis.
Videre er Kunstfagene knyttet opp til en praktisk tilnærming til læring. På denne måten kan vi bidra positivt til utfordringen i dagens skole hvor mange elevere faller ut fordi skolen har blitt for teoritung. I kunstfagene går teori og praksis hånd i hånd.
Den tredje og kanskje den viktigste faktoren er at våre fag gir høy grad av mestring hos elevene, noe de tar med seg videre i læring av andre fag. Det er en tett kobling mellom kunstfag og kreativitet, da det handler om utforskning og nytenkning.
Sohjells utspill har to perspektiver: det ene er å bruke mer kreative tilnærminger til det å lære i alle fag. Dette er et begrep som fylles med ulikt innhold i forhold til hvem som definerer det. Når det gjelder utdanning kan vi tenke at dette handler om læreren som må bruke flere metoder i sin undervisning nettopp for å kunne utføre en tilpasset opplæring. Det andre handler om elevens egen kreativitet da i betydning nyskapende evner og talenter i møte med alle fagene i skolen – hvordan løser de ulike faglige oppgaver.
Det andre er å utvide de estiske fagene i grunnskolen til også å innføre dans, drama og film-og media som egne fag med egne læreplaner. I dag har disse fagene noen få kompetansemål lagt inn i henholdsvis musikk, norsk og kunst-og håndverk. De står ikke som selvstendige fag med egne faglærere som underviser i fagenes egne kompetansemål. Dette betyr også at elever som evt. skulle velge dans, drama eller mediefag i videregående opplæring ikke får en tilsvarende grunnopplæring som de elevene som velger musikk eller formgivningsfag.
Sentralt i drama og dansefaget står elevenes eget skapende arbeid og utforsking av lærestoff. Det særegne for drama er at det skapende arbeidet og utforskningen skjer gjennom roller og perspektivbytter i spill hvor fantasi, kreativitet, uttrykksferdigheter og kollektive arbeidsformer tas i bruk. Og der arbeidet veksler mellom uttrykk og refleksjon. I dansefaget utforsker kroppen tid og rom gjennom bevegelse, samt samhandling med andre mennesker. Noe som kan være med på å utvikle sosial kompetanse.
Får vi inn både kreativitet og alle kunstfagene inn i grunnskolen kan dette også være med på bidra til en helhetlig innlemmelse av de ressursene som tilbys gjennom Den kulturelle skolesekken, Kulturskolen og Ungt entreprenørskap.
KREATIVITET OVER ALT NÅ!
Hos Anne Bamford